Vi blir stadig mer bevisste på å forbruke tjenester og varer på en måte som er minst mulig skadelig for miljøet og planeten vår. Det er knapt noen som ikke tenker på å bevisst gå inn for å forbruke mindre skadelige alternativ av en vare eller en tjeneste når det er mulig. Etter at engasjementet for miljø har spredt seg var det lenge én metode som var den eneste store og dominerende idéen i offentligheten, og det var å forbruke mindre. Det eneste som virkelig kunne hjelpe, ble det sagt, var at vi forbruker mindre av alt vi omgir oss med i det daglige. Tanken om at nær fremtid ville kunne presentere alternativ til måter og produsere varer på var det likevel noen som holdt fast i, og det kan nå se ut til at den tanken vinner frem.
Teknologien utvikler seg raskere enn vi hadde forestilt oss, og det er ikke utenkelig at fremtidens samfunn ikke er et samfunn hvor vi lever spartansk i hverdagen, og ikke reiser utenlands i feriene. Troen på at vi ikke vil måtte trenge og senke levestandarden for å redde planeten, har et sterkere grunnlag nå enn for bare et par år siden. Når vi tar for oss daglige rutiner som skaper økt forurensning, er det først og fremst bilbruk og dagligvarer og emballasjen som følger med, som vi tenker på. Norge skiller seg fra resten av Europa på mange områder, men av daglige forbrukstjenester- og varer, er strømproduksjon spesielt fremtredende. I Tyskland er kullkraft hovedkilden til strøm, og i Frankrike produseres strøm og kraft fra atomkraft. Landskapet i Norge gir oss en fordel, for geografien gjør det mulig å produsere ren strøm fra fossefall. I tillegg kan det virke som at norsk politikk har vektlagt innovasjon mer enn andre europeiske myndigheter. Landene i og rundt Alpene har det naturlige grunnlaget for å produsere ren vannkraft, men gjør det i liten grad. Flere og flere strømprodusenter har en sterk miljøprofil, som blandet annet Tibber kan vise til. Det er nemlig en variasjon av miljøfokus blant norske kraftprodusenter, og forbrukere må huske på at det ikke kun er produksjonen av selve energien som poentsielt er en kilde til forurensning, men også alle leddene før, rundt og etter selve strømproduksjonen.
Den gjennomsnittlige nordmann tenker mer enn før på hvordan små og store rutiner i hverdagen påvirker miljøet i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. En våkenhet rundt hvordan vårt daglige liv har konsekvenser for verden utenfor oss selv er utelukkende positivt, selv om vi ikke alltid kan velge det vi ønsker. Det er dessverre enda flere indre, som at mange i distriktsnorge kan ikke velge bort bensinbilen selv om de ønsker det, men det ser ut til at nær fremtid vil gjøre alle biler miljøvennlige. Til og med flyreiser kan bli miljøvennlige i fremtiden, da arbeidet for elektriske fly pågår for fult.