Klimakampen-mr.no

Plast i havet – vår store fiende

Hvert minutt, året rundt, skylles 15 tonn plast ut i verdenshavene, noe som betyr 8 millioner tonn i løpet av ett år. Det er så høye tall at vi vanskelig kan forestille oss det. Hvis ikke vi klarer å redusere dette utslippet, vil havene inneholde mer plast enn fisk innen 2050.

En fare for dyrelivet

Du har sikkert sett det. Bilder av fugler, fisk og hvaler som har magene fulle av plast og annet søppel. Dyrene ser nemlig ikke forskjell på plast og mat. Siden de ikke klarer å fordøye plasten blir den liggende i magesekken, og det ender med at dyret blir underernært og sykt, før det dør. Det ble gjort en undersøkelse av havhester i Norge, og resultatet var nedslående. Hele 9 av 10 fugler hadde plast i magen.

I Asia, der problemet er størst, vil man på sikt, om ikke noe gjøres, risikere å miste muligheten for å få fisk på matbordet. Flere millioner arbeidsplasser vil forsvinne som følge av dette. I dette området er også drikkevannet utsatt på grunn av plastforsøplingen. Selv om den totale avfallsmengden i verden kun inneholder 10 % plast, er plast det som utgjør størstedelen av forsøplingen i havet.

Mikroplast og nanoplast

Det tar flere hundre år før plast brytes ned. Plasten i havet vil gradvis brytes ned til mindre og mindre biter. Etter hvert som bitene blir mindre, blir de også vanskeligere å fjerne. Det er da vi begynner med benevnelsene mikroplast (under 5 mm) og nanoplast (under 1 mm). Tatt i betraktning at 94 % av plasten havner på havets bunn, er det liten tvil om at verden står overfor et enormt problem. Dette er verdt å tenke på neste gang du skal ha nytt deksel iphone xr og må kvitte deg med det gamle.

Plastens påvirkning for menneskene

80 % av plasten som finnes i verdenshavene har blitt skylt ut fra land. Dessverre har mange land, spesielt i Asia, ikke gode nok rutiner for håndtering av avfall. Mer enn en tredjedel av plastavfallet i verden blir ikke avfallshåndtert, og skarve 9 % blir resirkulert. Når mennesker i disse områdene selv må ta ansvaret for å kvitte seg med søppelet sitt ender mye av det rett ut i naturen, og fra der er veien kort til elver som deretter tar med seg plasten ut i havet.

Hva kan du gjøre?

Selv om vi her i Norge har gode kildesorteringsmuligheter, så er det likevel mye plast som ender opp i naturen og ut i havet. Vi bruker mye engangsartikler i plast, og ikke alle er like flinke til å kaste det. Hvis du tar en tur langs strandlinja vil du alltid kunne se plastbiter. Bor du i nærheten av strandlinja anbefaler vi at du tar med en søppelsekk neste gang du går tur, slik at du kan plukke med deg det som måtte ligge igjen. Da vil du sitte igjen med dobbel god samvittighet, både fordi du fikk rørt kroppen og fordi du reddet havet fra ytterligere forurensning.